MT Praksis: Hva gjør en Manuellterapeut?

Ja, hva gjør egentlig en Manuellterapeut? Hva er forskjellen på en Manuellterapeut, en fysioterapeut, osteopat, naprapat og kiropraktor? Og for å gjøre forvirringen totalt så jobber ikke alle manuellterapeuter på samme måte, og det gjør nok ikke nødvendigvis noen av de andre profesjonene heller. Manuellterapien i Norge skal være ganske lik inntil et visst nivå, det sørger primærkontaktrollen for da alle må gjennom en periode i veilledning samt en praktisk prøve. Dette for å sikre at de manuellterapeuter som hever takst A8/er primærkontakt, har kunnskap nok iforhold til en standard satt av et utvalg norske manuellterapeuter.

Jeg vil begynne med å si som en islandsk kollega, hardt arbeidende i Danmark, bruker å si til sine nye pasienter: «Velkommen innenfor!». Jeg vil i en serie innlegg presentere hvordan jeg jobber til daglig, hvordan jeg tar imot pasienter, hva jeg tenker, hvilke teknikker jeg velger, hvilke øvelser jeg velger, hvorfor jeg gjør det jeg gjør rett og slett. På denne måten får de som finner dette vite hva jeg som manuellterapeut gjør iallefall.

Jeg mener det er viktig å være kritisk til egen praksis og for min del vil det å skrive det ned være et element i en prosess for å bli en bedre kliniker, tror jeg 🙂 I tillegg kan det kanskje være noen som finner dette på nettet og kommer med kritikk av min praksis, da kan jeg vurdere om kanskje jeg kan gjøre ting enda bedre. Så hvem skriver jeg dette for? – Meg selv først og fremst. Med håp om innspill og kanskje litt diskusjon.

Til slutt bør jeg vel avslutte dette innlegget med et svar på spørsmålet i tittelen:
Jeg som manuellterapeut bruker min hverdag til å undersøke/behandle pasienter, som ofte er plaget med smerter i muskler, nerver eller ledd. Min jobb, slik jeg ser det, er:

  1. Avklare om pasienten lider av alvorlig patologi som krever henvisning til andre steder i helsevesenet enn manuellterapi.
  2. Undersøke pasienten bredt ved bruk av oppdatert forskning innen muskel- og skjellett for å finne ut hva som driver smerten til pasienten. Hvor kommer smertene fra? Er smertemekanismen perifer eller sentral?
  3. Gi pasienten min vurdering av vevs og funksjonsdiagnose.
  4. Opplyse pasienten om hva han/hun selv kan gjøre for å bedre plagene
  5. Opplyse pasienten om hvor lang tid jeg mener det vil ta å bli bedre.
  6. Presentere for pasienten mitt eventuelle behandlingsopplegg som pasienten kan velge å akseptere eller ikke. Med dette mener jeg at det hender at pasienter kommer med en «bestilling» på behandling. Jeg gjør det helt klart at etter anamnese og undersøkelse presenterer jeg hva jeg mener er beste evidence for bedring av pasienten sine plager. Stemmer dette med pasienten sitt ønske da er jo det easy. Ønsker ikke pasienten det opplegget jeg presenterer anbefaler jeg at de tar kontakt med en annen behandler. Det er ikke fordi man ikke ønsker å gi en type behandling, men når man mener at en annen type behandling, utifra forskning og erfaring, fungerer bedre da vil jeg si det er uetisk å gjøre noe annet. Man blir ikke gammel i faget om man står og gjør ting man ikke selv mener er beste praksis 🙂
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Følg meg flere steder:

Du finner info fra meg på følgende steder.