Skal vondt vondt fordrive?

En av de strofene man som manuellterapeut / fysioterapeut hører ganske ofte er «jaja vondt skal vondt fordrive!». Men skal det egentlig det, eller gjør det egentlig det? Jeg er ikke helt sikker på hvor dette kommer fra (please fill me in), men utsagnet stemmer forsåvidt dersom man tenker seg at hjernen kun kan oppleve en smerte i øyeblikket. Da vil en ny stimulus kunne føre til en ny opplevelse av smerte som igjen «fjerner» opplevelsen av den første.

Jill Cook, «guru på tendinopatier«, og en av mine forelesere i Australia har skrevet litt om behandling av tendinopatier. Dersom man treffer med behandling av senen i riktig degenerativt stadium, kan smertefull behandling «kurere» tendinopatier. Alfredsson med eksentrisk trening ved achilles tendinopati anbefaler, i noen tilfeller, også eksentrisk trening med smerter. Her vil da utsagnet stemme. Men det å treffe senen i riktig degenerativt stadium er jo også kjent som å være veldig vanskelig, og smerte i de andre stadiumene av senedegenerasjonen er ikke like heldig, så vidt jeg forstår. Men dersom man treffer da blir det raskt «snåsamannen-tittel» på terapeuten –  🙂 Disse pasientene har for eksempel fått trykkbølgebehandling/tverrfriksjoner på riktig tidspunkt for riktig diagnose.

Ved sentral sensitisert smerte vil smertefull behandling kunne være medvirkende årsak til å vedlikeholde og forverre smertene. Og det virkelig utfordrende er at det gjerne er disse pasientene som ofte ønsker «vondt skal vondt fordrive» behandling, noe som er forståelig.  Jeg forsøker, noen ganger uten hell ;), å forklare at ved hard manuell, vedvarende behandling på sentrale sensitiserte smerter, vil signalene over tid forsterkes slik at smertegrensen kan synke. Dette skjer på grunn av wind up effekten og temporal summation.

Pasienten vil da, etterhvert, oppleve smerter ved mindre stimuli, altså et negativt resultat over tid. I øyeblikket, som forklart over, vil det føles fornuftig fordi man opplever en annen smerte. Lett men fryktelig vanskelig å forklare, så vanskelig at man noen ganger bare gir opp ;). Men derfor må jeg lese mer og slik bli bedre på å forklare.

Ved opptrening fra sentral sensitiserte smerter må man i noen tilfeller også ha litt vondt, men det er da fornuftig å gi pasienten kunnskap om hvorfor det gjør vondt og at det er en «trygg» vondt. For eksempel kan det hos noen gjøre vondt å gå i 3 minutter. Dersom dette er grensen for å få en oppblomstring av smertene så stopper man der. Men neste dag forsøker man å gå 3,5 minutt, til smertene øker. Veit man hvorfor de kommer, da kan man trene hjernen slik at den tilpasser seg det nye aktivitetsnivået. I dette tilfellet vil også, på sikt, vondt vondt fordrive.

Svaret på spørsmålet er derfor tja, med ja noen ganger, men jeg har på følelsen at nei er svaret i de fleste tilfeller. Har du noen tanker rundt dette?

Kilder:

Nijs J, & Van Houdenhove B (2009). From acute musculoskeletal pain to chronic widespread pain and fibromyalgia: application of pain neurophysiology in manual therapy practice. Manual therapy, 14 (1), 3-12 PMID: 18511329


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Følg meg flere steder:

Du finner info fra meg på følgende steder.