Hvordan trene/aktivere en muskel mest effektivt?

Av og til forstår man at det finnes «skarpere kniver» der ute i fysio-/manuellterapi verden. På diskusjonsforumet Norsk Muskel og Skjelett Forum kom Fysioterapeut / Manuellterapi student Sigurd Mikkelsen nylig med et glimrende svar på et innlegg om motor kontroll. Deilig å se at noen virkelig kan klinisk resonnere på beste moderne manuellterapeutisk vis. Det handler kanskje ikke om å endre for mye på det vi allerede gjør, men vi må oppdatere forklaringsmekanismene med forskningen som foreligger. Særlig gjelder dette alt man begynner å vite rundt hjernens plastisitet.

Vondt i ryggen? Prøv Manuellterapi 🙂

Spørsmålet var «Hvordan aktiverer man muskler som ikke arbeider slik de skal?» Bakgrunnen, som vi ofte ser i den kliniske hverdagen,  var et «dårlig» muskel-aktiveringsmønster hos en pasient. De lange ryggstrekkerne var kontinuerlig i spenn på en side ved mageliggende strakt beinløft. Videre var det mer aktivering av lårsmuskulatur og kun en minimal aktivering av gluteus maximus. Dette kan, i noen tilfeller (teoretisk), være årsak til vondt i ryggen – http://www.medical-hypotheses.com/article/S0306-9877(05)00144-1/abstract

Under følger svaret som jeg fikk tillatelse av Sigurd til å poste her. Enjoy!

MOTOR KONTROLL = feedforward mekanismer – kortikal nevroplastisitet – funksjonsspesifisitet

Feedforward mekanismer: Dette har vi visst om en god stund. Definert som muskler som aktiviseres fra 100 ms FØR, til 50 ms ETTER aktivitet i «prime» mover. Denne feedforward mekanismen viser feilfunksjon hos mange med plager i nakke og korsrygg som mange av studiene om core stability og deep neck flexor øvelser har påpekt. Derfor gjorde vi ultralydstudier, biofeedbackmålinger osv for å måle aktivitet og muskelvekst av fx. multifidene, men igjen har studier vist at re-aktivisering av disse musklene ikke nødvendigvis fører til mindre korsryggssmerter… Hvorfor? Min tanke om dette er fordi vi har gjort feedforward øvelsene i FEIL posisjoner.

Nyere forskning gir nemlig indikasjoner på at disse feedforward-feedback mekanismene har sammenheng med hvilke deler av somatosensoriske korteks som blir brukt for å utføre bevegelsesoppgaver, som fx. å stå og bøye seg forover. Stikkord ift. til dette er motor schemes, bodymaps, homunkulus osv…

Kortikal nevroplastisitet:: Altså, det KAN være at smerte forstyrrer disse feedforward mekanismene og dermed gir utslag i «inaktivitet» av visse muskelgrupper som du allerede har observert. Det vet man ikke enda. Men det man har sett er at den primære motor korteksen forandrer seg alt etter hva man driver med… Altså hjernen bytter ut «kart» for å navigere bevegelser… Rimelig abstrakt. Men det har man altså ganske gode bevis på gjennom måling av motor-evoked-potentials i motor korteks ved transcranial magnetic stimulation SAMTIDIG med ulike praktiske oppgaver som fx. tennisserve, løping og lignende…

Dette betyr at hvis feedforward mekanismene i ryggen på pasienten din (multifidus/gluts/erector spinae/osv) har blitt forstyrret, kaaanskje pga smerte, så vil hjernen også forandre det normale «kartet» som den tidligere brukte for å navigere fx. «alle bevegelser som setter hø. erector spinae i strekk»…

Funksjonsspesifisitet: Disse kart-greiene som skjer i motor-korteksen tror man blir aktivisert i visse posisjoner og aktiviteter, altså de blir muligens aktivisert når man utfører spesifikke funksjoner. Hvis dette er sant, så er det kanskje ikke rart at selv om man har drevet med core-stability-exercises i ryggliggende (jada, inn med magan, klem sammen tissemuskelen, ikke stram magemusklene, husk nå for all del å puste, du skal kjenne transversus abdominis aktivisere seg og smyge seg inn uten at du aktiviserer rectus abdominis, kom igjen nå 20 ganger til), så blir man ikke nødvendigvis bedre i ryggen…? Igjen, du sier pasienten din ikke «kjenner» eller får «kontakt/fyring» i glutealmuskulaturen – jeg kan love deg at det er mange som ikke oppnår «fyring» i kjernemuskulaturen også… Med dette i mente – er det noe mål at pasienten din må kjenne at rumpa strammer seg???

Hvis man trener håndleddsekstensjon ISOLERT og blir sterkere i denne, så blir man altså bare «sterkere» i akkurat DEN posisjonen man trente i……. Fordi hjernen aktiviserer muligens et eget «kart» i den spesifikke posisjonen. Overfør dette til hva du tror skal skje, hvis du ber pasienten om å ekstendere benet i mageliggende. Mye som tyder på at denne økningen i akkurat denne posisjonen, ikke fører til mer aktivitet/styrke i FUNKSJONELL posisjon……..

Igjen – tilbake til spørsmålet «hvordan få pasient til å aktivere muskler som ikke brukes».

Hvis dette er målet ditt, tenk FUNKSJONELT! Hvis du vil at pasienten skal kjenne gluteus, prøv i andre posisjoner, som fx. isometriske kontraksjoner over tid i fx. trappetrinn, stående ekstensjon, broliggende, redcord, osv, osv… Forskning tyder på at bare å TENKE på å aktivisere muskulaturen (uten å gjøre det) til og med kan føre til lettere kontraksjon. Ift. dosering er det forskning som tyder på at man må gjøre bevegelsen minst 100 ganger før man får forandring i motor-evoked-potentials i motor korteks… Viktig å også å gjøre ørsmå variasjoner av samme motor kontroll øvelse…

Jeg ville personlig også prøvd å kartlegge hvordan symptomene oppfører seg i ulike funksjonelle posisjoner og behandle disse manuelt med hands-on-teknikker og trening spesifikt til symptomene……

Håper at noe av dette kan så noen små frø ift. det du allerede driver med… Hvis du vil lese mer øvelser og motor kontroll er det spesielt to artikler jeg vil anbefale:

Motor control and the management of musculoskeletal dysfunction

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Følg meg flere steder:

Du finner info fra meg på følgende steder.