Bekymringstimen – en øvelse hos manuellterapeuten

Jeg synes det er interessant å jobbe med folk som typisk har vært under press/stress over en periode og som i tillegg har fått snikende vondt i kroppen som gjerne har vedvart mer enn 3 måneder. Her kommer en liten øvelse jeg bruker for bekymringsmestring.

En pasient som ikke blir kvitt sine smerter og kanskje er sykmeldt kan bekymre seg over jobbsituasjon, økonomi, fremtid, smerteøkning etc etc. Hvordan kan jeg komme tilbake i jobb når hånda verker bare ved å støtte meg på tastaturet? Vil jeg klare å betale faste utgifter fremover dersom smertene holder meg borte fra jobb?

Linken mellom stress, smerter og bekymring er, som jeg har skrevet om tidligere, hjernens opplevelse av kontroll. Bekymring er aktiv tankevirksomhet som over tid vil kreve energi, noe som kan gjøre oss slitne. Bekymring fører ikke noe godt med seg så det er fornuftig å forsøke å hjelpe pasienten med å mestre bekymringen. Nevrofysiologisk skjer bekymringen i hjernen mellom amygdala og prefrontal cortex (enkelt sagt). Amygdala registrerer potensiell fare og sender alarm til prefrontal cortex for analysering. Her skjer bekymringen og sender da bekreftelse på faren tilbake til amygdala. Enkelt sagt en vond, selvforsterkende effekt av alarm og bekymring. Andre deler av hjernen er selvfølgelig også aktive i denne prosessen som for eksempel cingulate cortex. En overaktiv cingulate cortex, som gjerne ved lengre tids grubling og bekymring, kan dempes med SSRI medisinering, som flere sikkert har hørt om.

Ok, her er øvelsen som jeg kaller «bekymringstimen» og er hentet fra en kognitiv terapi tankegang. Pasienten bestemmer, sammen med meg, et fastsatt tidspunkt for bekymringer, gjerne hver dag. Det trenger ikke være en klokketime, men alt fra 15 minutter til 60 minutter er ok. Tiden er ikke så veldig viktig, så lenge det ikke er mer enn 45- 60 min. Pasienten bestemmer seg da for at kl 14-1430, hver dag, kan han/hun bekymre seg så mye de bare måtte ønske. I denne bekymringstiden skriver de også ned hva de bekymrer seg over, samt om det er en tenkt situasjon, eller reell situasjon. De kan også score hvor bekymret de er over bekymringen på en skala fra 0 -100.

Resten av dagen, når bekymringene kommer, skal de si til seg selv at, «nå bekymrer jeg meg, så flott at jeg klarer å se det, dette trenger jeg ikke gjøre nå, det har jeg tid satt av til  kl 14 – 1430.» På denne måten kan pasienten lære seg å skille bekymringer fra andre tanker samt at pasienten kan føle en bedre selvkontroll over tankefokus.

Dette er gjerne en øvelse jeg gir til passende pasienter sammen med mer vanlige fysiske ting og tang. Dette skriver jeg for å dele hvordan jeg jobber med mine pasienter, det er ikke ment som en øvelse som nødvendigvis skal tas ibruk isolert sett.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Følg meg flere steder:

Du finner info fra meg på følgende steder.