Togmetaforen – en historie om smerte du aldri glemmer.

Jeg liker å bruke metaforer for å forklare fenomener linket til smerter. Her kommer et eksempel på en slik som jeg kan bruke til en pasient som har langvarig, uspesifikk ryggsmerte. Uspesifikke ryggsmerter betyr i dette tilfellet at årsaken er uspesifikk, men at alvorlig sykdom er utelukket.

Smerte er alltid produsert i hjernen. Iløpet av et millisekund, mer eller mindre ubevisst,  konkluderer hjernen med at potensiell vevsskade kan oppstå. Smerte er et system hjernen setter igang for å advare oss om denne potensielle vevsskaden. Dette gjør hjernen basert på en vurdering av signaler fra en lang rekke systemer, deriblandt muskler, ledd, tidligere erfaringer, immunsystemet m.m. Kan dette systemet av og til bli for flink til å konkludere med smerte?

Tenk deg at du sitter på et tog som står stille ved siden av et annet tog. Toget ved siden av deg begynner å rulle. Hvordan føles dette? Virker det som om du selv er i bevegelse? Hjernen din (vår) tolker i denne situasjonen, i noen sekunder, at du selv er i bevegelse. Er dette en riktig tolkning av virkeligheten? Mest sannsynlig ikke(?),  hjernen tolker altså de inngående signalene feil. Hos de fleste av oss tar det noen sekunder å «rekalibrere» hjernen tilbake til at vi faktisk står stille. Denne feiltolkningen medfører også sjelden noe særlig ubehag og videre bekymring.

En langvarig, sentral sensitisert smerte kan, på en måte, sammenlignes med dette. Signaler fra ryggen, sammen med masse andre signaler, tolkes av hjernen som så ‘farlig’ at hjernen durer på med smerte – og den er lokalisert til ryggen. Problemet er bare at rekalibreringen ikke finner sted iløpet av sekunder, denne feiltolkningen opprettholdes, og kan til og med forsterkes med tiden. For å bruke togeksempelet igjen; Hjernen tror altså at du er i konstant bevegelse, mens du faktisk står helt stille. Hjernen tolker at ryggen (muskler, ledd, nerve) er i ferd med å bli skadet, mens den faktisk er ganske så ok. Ganske så urettferdig for en med langvarig smerte.

Min jobb som manuelterapeut blir da å hjelpe til med å rekalibrere hjernen til å skru av smertene. Årsaken er altså i hjernen. Det vil da være fornuftig å forsøke å påvirke den på enklest mulig måte. Dette kan gjøres via fysisk aktivitet, økt kunnskap –>kontroll, evt dette kombinert med kognitive teknikker. Og det siste er bare en annen vei, som de siste årene har vist seg som en effektiv «motorvei» inn til hjernen – slik som fysisk aktivitet alene også er en «motorvei» inn til hjernen. Har du vondt i ryggen(?), fyr løs med spørsmål om du vil. Er du terapeut, bruker du metaforer i din behandling?

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Følg meg flere steder:

Du finner info fra meg på følgende steder.