Et paradigmeskifte i fysio/manuellterapi-verden

På en Facebookgruppe oppstod det en interessant diskusjon utifra dette bildet. Bildet viser at en overpronasjon i foten kan gi prolaps i ryggen – en klassisk biomekanisk tankegang. +Sigurd Mikkelsen, en fast-rising-star på den norske manuellterapihimmelen, hadde et innlegg i denne debatten som er altfor godt til å ikke gjengis i sin helhet her på http://www.manuellterapi.org / http://www.helseweb.no

All kreditt går til Sigurd Mikkelsen for denne. Du finner Sigurd på Twitter her: http://www.twitter.com/sigmik. Web: http://www.sigurdmikkelsen.no. Innlegget er også postet på FB gruppe hvor han er admin: http://www.facebook.com/groups/275771169138046/

Innlegget var da følgende:

———————————–
Det er vel ingen som sier at en akutt prolaps ikke gjør vondt? Men det er vel godt kjent at de fleste får det, de fleste blir bra, osv, men det interessante er jo de som har vondt i evigheter. Man begynner jo å få ganske god kunnskap om fellesfaktorer hos disse.

Det er vel heller overhodet ingen som sier at manuelle teknikker bare er placebo, dens effekter er relativt vel kartlagt. Aktivering av dPAG/vPAG/DNIC (diffuse noxious inhibitory control) holder i massevis. Viskoelastiske egenskaper har blitt kartlagt – nok til at jeg får god nytte av det. Selv om effektene IKKE er varige, er de fremdeles to heftige faktorer som til sammen gjør at jeg raskt får kartlagt hvilken muligheter manuelle teknikker gir meg. Jeg manipulerer alle ledd, trykker overalt, drar, knar, poker, gnir om hverandre – forskning støtter dette.

MEN.

Innenfor en viss tidsperiode er selvsagt manuelle teknikker GULL! Ikke fordi at det er spesifikke MT-teknikker, men innen samme tidsperiode vil absolutt alt av manuelle teknikker potensielt kunne oppnå GULL-effekt!

For noen grupper som har gått lenger med plagene, vil manuelle teknikker ikke nødvendigvis føre til gull, men kanskje "bare" SØLV – disse trenger kanskje enda mer bevegelsestrening eller kognitive, praktisk arbeidsstrategiske tiltak for å komme i mål. JA, noen ganger til og med biomekaniske støttetiltak. 

Retningen på teknikkrespons og innhentet opplysning om smertekarakteristikk dikterer hvilke øvelser som vil være mest gunstige. Kunnskap om sensomotoriske LÆRINGS-prinsipper er da viktigere enn å tøye pectoralis og iliopsoas for å "forhindre" den illusjonelle "upper & lower crossed" fadesen.

En heftig anamnese som avdekker mulig smertemekanisme, barrierer for bedring, tidligere livserfaringer og predisponerende/medvirkende ytre/indre faktorer vil gi godt grunnlag for tentativ prognose. Hvis prognosen er feil – rekapituler. I Brighton brukte vi fx. 4-5 uker på å forberede EN follow-up pasienten (vi hadde en pasient som første konsultasjon og en annen pasient follow-up), så man får ALDRI "planlagt" en pasient godt nok.

Jeg tenker som så at når jeg føler jeg har gjort "grunnarbeidet" – det kliniske resonnementet – godt nok, nøler jeg ikke med å maksimere placebo der det kan gi et ekstra puff. It's all about wording – bare for å gi et lite eksempel – å si fx. at "denne teknikken kan gi veldig god effekt for noen" skaper et større "aktivt" ønske hos pasienten om at teknikken skal funke på den, enn å si at "denne teknikken er gull". Kanskje enda viktigere i placebo-diskusjonen, er å unngå nocebo-mekanismene som like fort fører til bevegelsesfrykt.

Jeg tror at det er foreløpig nyttig å tenke på både manuelle teknikker og den omtalte placeboen som "initiatorer" for mulig endring, enn så mye mer annet. Det som må brukes MINST like mye tid på er å fylle forbedrede periodene med meningsfulle og helsefremmende tiltak, tanker og vaner.

Videre – dette med for eks. clinical prediction rules for manips viser seg å gjelde for McKenzie-teknikker også. Appliserer man McKenzie teknikker istedet for manips på pasienter som tilfredstiller clinical prediction rules, blir gruppene like bra. Man gjorde jo også studie i etterkant både på "tradisjonell" short-lever rotasjonsmanip og long-lever Chicago manip (mye lik OMI-manipulasjon) med samme resultat. Nylig kom det ut et studie på manips på lumbalcolumna vs. thoracalcolumna på kroniske korsryggssmerter – absolutt like bra. Setter man MET opp mot PNF, hold-relax, active release teknikker – same shit. Studier viser i alle fall ikke noe annet.

Kognitiv og klinisk nevrovitenskap, sammen med kunnskap om biologi, adferd på gruppe og samfunnsnivå, genetikk, epigenetikk og ikke MINST kunnskap om begrensninger i hva kunnskap er (epistemologi/ontologi) og ikke minst filosofiske betrakninger mellom harde og myke data STØTTER DETTE! Det er viten i utvikling!

For eks. Kapandji – den heftigste av alle biomekanikere – forsket på biomekanikk med tanke på PROTESER og kirurgi – ikke primært på manuell effekt på biomekanikk. Allikevel blir denne kunnskapen er overført til alle mulige tiltenkte situasjoner. Jeg synes også at modellen om instantaneous axis of rotation (IAR) er kjempespennende – men klinisk overførbar? Neppe.

HVA har peer-reviewed forskning etter en biomekanisk modell bidratt med de siste 200 årene?

HVA sitter vi igjen med etter 200 års erfaring med "manuell" biomekanisk resonnering?

Hva er det JEG går glipp av??

Helt seriøst ment, altså. Er antall skader hos maratonløpere som har vært en idrett siden tidenes morgen redusert? Det beste man har kommet frem til (og det er fattigt) er at over 65 km i uka, skade innen siste året eller løpt mindre enn tre år er prediktorer for skade. Hva har biomekanikken bidratt til her? 

Er det biomekanisk resonnering som er årsaken til prestasjonene i handikap OL?

Dette er IKKE et forsøk på å provosere – men alt jeg hører fra den "andre leiren" er at manuelle teknikker fungerer – ferdig. Er det ikke noen av dere som kan sette opp kurs i "manuell behandling av kroniske plager", da? Er det tilfeldig at ingen andre i historien heller har gjort det?

For meg er det ikke godt nok å si at "det er mange veier til ROM". Sier ikke setningen i seg selv at det spiller liten rolle hvilken vei man tar? Hva med de som ønsker å lete etter den "beste veien?"

Jeg kunne fortsatt eviglangt med flere relevante og overlappende aspekter og dimensjoner, UTEN å gjenta meg selv, men det fører nok dessverre i enda større grad til en backfire-effekt.

Får avslutte med denne bloggposten som ble skrevet akkurat med tanke på diskusjoner som akkurat dette.

Med ønske om en god kveld. 🙂

——————————————-
#MT   #Fysioterapi   #Manuellterapi  

Google+: View post on Google+

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Følg meg flere steder:

Du finner info fra meg på følgende steder.

One Response to Et paradigmeskifte i fysio/manuellterapi-verden

Legg igjen en kommentar

CommentLuv badge