Motivasjon og energi i hverdagen :)

Jeg har kommet meg til Surrey i England hvor jeg skal overvære et seminar stelt istand av The Energy Project. Håper å kunne lære litt om «refuelling» , stress management etc både til personlig bruk og til terapeutisk bruk. Etter å ha lest boken The way we’re working isn’t working ble jeg interessert i deres måte å «energize» folk på. Morro med litt ny stimuli og motivasjon iblant.

Vi terapeuter prøver jo å hjelpe folk til å bli bedre, det være seg bedre til å hoppe uten smerter, bedre til å gå etter en operasjon eller rett og slett bedre til å takle hverdagen med eller uten vondter. Og man får ikke alle bra – men ikke gi opp :=)

Både pasient og terapeut trenger litt motivasjon innimellom.

Denne videoen er i den sammenhengen en fin motivator/inspirasjon. For en avdanket friidrettsutøver, som er fan av Arcade Fire, så imponerer jo denne selvfølgelig også på konkret nivå  🙂 Enjoy!

httpv://www.youtube.com/watch?v=cM5A1K6TxxM

Read full story · Comments { 1 }

Smertefysiologi er vanskelig å selge

De fleste av oss kjenner noen som har eller har hatt kreft. Ved noen tilfeller sniker svulsten seg større og større uten at smerte er involvert – før det gjerne er altfor seint. Det er for meg litt uklart hvorfor alarmsystemet smerten representerer feiler ved disse tilstandene. Det kan iallefall virke som at hjernen ikke plukker opp faren som er på ferde. I samtale med folk om smerte (kona, pasienter, og andre :)) så har jeg inntrykk av at dette er kjent, forståelig og «salgbart» – altså det er rart at det ikke er vondt tidligere, noe har feilet.

Ved langvarige smertetilstander veit man nå endel om at det er et sensitisert nervesystem som er «feilen», mer enn for eksempel betente muskler og ledd. Man kan si at smerten trigges altfor lett (opplevd smerteterskel kan gjerne være veldig høy likevel).

Det blir altså på en måte motsatt av det som skjer i avsnittet over. Vanlig bruk av muskler og ledd sender signaler opp gjennom nervesystemet, disse forsterkes oppover mot hjernen og smertesystemet trigges. Det er denne forsterkningen som delvis er «feilen». Dette opplever jeg som mye vanskeligere å gjøre kjent, få forståelig og gjøre «salgbart». Hvorfor det? Det er jo veldig fysiologisk, rein biologi egentlig og det kalles sentral sensitisering. Det er «budbringeren» som forsterker et mer eller mindre normalt signal – slik at smertesystemet trigges.

I det ene eksempelet reagerer smertesystemet ikke eller for seint, mens i det andre reagerer det for lett eller for tidlig. Kan man si dette enkelt uten at det blir plukket opp som om «han sier jeg innbiller meg smerten» så har man nøkkelen til noen pasienters raskere fremgang, tror jeg 🙂

Interessant merlesning for den interesserte:

Pain changes how pain works, Part 2: what it means for patients and professionals

Read full story · Comments { 11 }

Hvordan behandle tendinopatier i 2011 – en PodCast

British Journal of Sports Medicine presenterer med jevne mellomrom interessante podcaster. I denne presenterer Jill Cook hvordan man i 2011 behandler tendinopatier – seneskader. Jeg har tidligere nevnt at jeg hadde Jill Cook som foreleser i Melbourne, og fra de husker jeg hennes første setning ganske godt. Den var noe slikt som (fritt oversatt): «Ok, det er absolutt ikke noe galt med eksentrisk trening, men jeg kan fortelle dere at jeg benytter ikke eksentrisk trening i min rehabilitering av tendinopatier.» Det utløste jo litt grimaser fra oss skandinaver, med svenskene i spissen ;). Men etterhvert som hun nyanserte sine synspunkter ble alt litt klarere.

Under kan dere nyte Podcasten med navnet (klikk på linken under):

Professor Jill Cook on managing tendinopathies in 2011

Mer skriftlig info her: Is tendon pathology a continuum? A pathology model to explain the clinical presentation of load-induced tendinopathy
Og originalposten her: Professor Jill Cook on managing tendinopathies in 2011


Enhanced by Zemanta
Read full story · Comments { 0 }

Kognitiv Terapi en informasjonsvideo fra NFKT

Kognitiv terapi, som også kalles kognitiv atferdsterapi, anvendes i stadig nye sammenhenger. Man har utviklet et høyt antall tilnærminger som er spesielt tilrettelagt for en rekke pasientgrupper med ulike former for psykiske lidelser, for eksempel søvnproblemer og psykose, og somatiske lidelser, for eksempel vedvarende smertetilstander, tinnitus, utmattelse ved kreftsykdom og kronisk tretthetssyndrom (ME).

Jeg har tatt en videreutdanning innen kognitiv adferdsterapi for bedre å kunne hjelpe pasienter som sliter med langvarige smerter, angst for bevegelse og annen angst linket opp mot muskel og skjelett. Privat benytter jeg også det jeg har lært fra kognitiv terapi i dagligdagse situasjoner, for eksempel ved stressmestring,  jeg finner det veldig nyttig 🙂 Norsk Forening for Kognitiv Terapi har laget videoen «Tankens Kraft» som omhandler depresjon. Del 3 viser også deler av en behandlingssituasjon. Se video under:

httpvh://www.youtube.com/watch?v=P-GcxSiV-W0

httpvh://www.youtube.com/watch?v=2nlHHDOzgZ8

httpvh://www.youtube.com/watch?v=mhut_o3o0Zg

Read full story · Comments { 0 }

Skiveutglidning – når enkle forklaringer gjør vondt verre

De fleste har hørt om «skiveutglidning» men, jeg tør påstå, at en god del ikke veit hva det egentlig er. I møte med pasienter med vond rygg kan fysioterapeuten / manuellterapeuten sin forklaring på hva som har skjedd føre til kraftig forverring av plagene. Videoen under viser Lorimer Moseley mens han forklarer hvordan en, i utgangspunktet, elegant og enkel modell av en ryggrad kan føre til «katastrofale» konsekvenser hos pasienter. Ingen god kvalitet på videoen, men jeg mener den er grunnleggende viktig for oss som helsepersonell, derfor poster jeg den her.

Poenget er at skiveutglidning gjerne skaper assosiasjoner til at det er noe som kan gli ut i ryggen, og kanskje til og med når som helst, ved den minste bevegelse. Dersom terapeuten forsterker denne assosiasjonen med en elegant modell, vil pasienten kunne sette igang alt mulig av forsvar for å beskytte ryggen; stramme det som er av muskler, holde seg i ro, ikke gå på jobb,  – noe som da kan gjøre tilstanden vondt verre. Jeg må nøye tenke gjennom hvordan jeg forklarer saker til pasienter. For eksempel tenker jeg at man bør være restriktiv med å si til pasienten at han/hun må være FORSIKTIG, hva får egentlig pasienten ut av det bortsett fra økt frykt?

Oppdatert 14.03.11:

Her er Mick Thacker om litt av det samme. Dette er fra helgens seminar «Nevrologi, immunologi og Manuellterapi» på Lillehammer arrangert av Manuellterapeutenes Servicekontor.

Mick Thacker 2/2 from Ole Reidar Johansen on Vimeo.


Read full story · Comments { 0 }

Hvordan trene/aktivere en muskel mest effektivt?

Av og til forstår man at det finnes «skarpere kniver» der ute i fysio-/manuellterapi verden. På diskusjonsforumet Norsk Muskel og Skjelett Forum kom Fysioterapeut / Manuellterapi student Sigurd Mikkelsen nylig med et glimrende svar på et innlegg om motor kontroll. Deilig å se at noen virkelig kan klinisk resonnere på beste moderne manuellterapeutisk vis. Det handler kanskje ikke om å endre for mye på det vi allerede gjør, men vi må oppdatere forklaringsmekanismene med forskningen som foreligger. Særlig gjelder dette alt man begynner å vite rundt hjernens plastisitet.

Vondt i ryggen? Prøv Manuellterapi 🙂

Spørsmålet var «Hvordan aktiverer man muskler som ikke arbeider slik de skal?» Bakgrunnen, som vi ofte ser i den kliniske hverdagen,  var et «dårlig» muskel-aktiveringsmønster hos en pasient. De lange ryggstrekkerne var kontinuerlig i spenn på en side ved mageliggende strakt beinløft. Videre var det mer aktivering av lårsmuskulatur og kun en minimal aktivering av gluteus maximus. Dette kan, i noen tilfeller (teoretisk), være årsak til vondt i ryggen – http://www.medical-hypotheses.com/article/S0306-9877(05)00144-1/abstract

Under følger svaret som jeg fikk tillatelse av Sigurd til å poste her. Enjoy!

MOTOR KONTROLL = feedforward mekanismer – kortikal nevroplastisitet – funksjonsspesifisitet

Feedforward mekanismer: Dette har vi visst om en god stund. Definert som muskler som aktiviseres fra 100 ms FØR, til 50 ms ETTER aktivitet i «prime» mover. Denne feedforward mekanismen viser feilfunksjon hos mange med plager i nakke og korsrygg som mange av studiene om core stability og deep neck flexor øvelser har påpekt. Derfor gjorde vi ultralydstudier, biofeedbackmålinger osv for å måle aktivitet og muskelvekst av fx. multifidene, men igjen har studier vist at re-aktivisering av disse musklene ikke nødvendigvis fører til mindre korsryggssmerter… Hvorfor? Min tanke om dette er fordi vi har gjort feedforward øvelsene i FEIL posisjoner.

Nyere forskning gir nemlig indikasjoner på at disse feedforward-feedback mekanismene har sammenheng med hvilke deler av somatosensoriske korteks som blir brukt for å utføre bevegelsesoppgaver, som fx. å stå og bøye seg forover. Stikkord ift. til dette er motor schemes, bodymaps, homunkulus osv…

Kortikal nevroplastisitet:: Altså, det KAN være at smerte forstyrrer disse feedforward mekanismene og dermed gir utslag i «inaktivitet» av visse muskelgrupper som du allerede har observert. Det vet man ikke enda. Men det man har sett er at den primære motor korteksen forandrer seg alt etter hva man driver med… Altså hjernen bytter ut «kart» for å navigere bevegelser… Rimelig abstrakt. Men det har man altså ganske gode bevis på gjennom måling av motor-evoked-potentials i motor korteks ved transcranial magnetic stimulation SAMTIDIG med ulike praktiske oppgaver som fx. tennisserve, løping og lignende…

Dette betyr at hvis feedforward mekanismene i ryggen på pasienten din (multifidus/gluts/erector spinae/osv) har blitt forstyrret, kaaanskje pga smerte, så vil hjernen også forandre det normale «kartet» som den tidligere brukte for å navigere fx. «alle bevegelser som setter hø. erector spinae i strekk»…

Funksjonsspesifisitet: Disse kart-greiene som skjer i motor-korteksen tror man blir aktivisert i visse posisjoner og aktiviteter, altså de blir muligens aktivisert når man utfører spesifikke funksjoner. Hvis dette er sant, så er det kanskje ikke rart at selv om man har drevet med core-stability-exercises i ryggliggende (jada, inn med magan, klem sammen tissemuskelen, ikke stram magemusklene, husk nå for all del å puste, du skal kjenne transversus abdominis aktivisere seg og smyge seg inn uten at du aktiviserer rectus abdominis, kom igjen nå 20 ganger til), så blir man ikke nødvendigvis bedre i ryggen…? Igjen, du sier pasienten din ikke «kjenner» eller får «kontakt/fyring» i glutealmuskulaturen – jeg kan love deg at det er mange som ikke oppnår «fyring» i kjernemuskulaturen også… Med dette i mente – er det noe mål at pasienten din må kjenne at rumpa strammer seg???

Hvis man trener håndleddsekstensjon ISOLERT og blir sterkere i denne, så blir man altså bare «sterkere» i akkurat DEN posisjonen man trente i……. Fordi hjernen aktiviserer muligens et eget «kart» i den spesifikke posisjonen. Overfør dette til hva du tror skal skje, hvis du ber pasienten om å ekstendere benet i mageliggende. Mye som tyder på at denne økningen i akkurat denne posisjonen, ikke fører til mer aktivitet/styrke i FUNKSJONELL posisjon……..

Igjen – tilbake til spørsmålet «hvordan få pasient til å aktivere muskler som ikke brukes».

Hvis dette er målet ditt, tenk FUNKSJONELT! Hvis du vil at pasienten skal kjenne gluteus, prøv i andre posisjoner, som fx. isometriske kontraksjoner over tid i fx. trappetrinn, stående ekstensjon, broliggende, redcord, osv, osv… Forskning tyder på at bare å TENKE på å aktivisere muskulaturen (uten å gjøre det) til og med kan føre til lettere kontraksjon. Ift. dosering er det forskning som tyder på at man må gjøre bevegelsen minst 100 ganger før man får forandring i motor-evoked-potentials i motor korteks… Viktig å også å gjøre ørsmå variasjoner av samme motor kontroll øvelse…

Jeg ville personlig også prøvd å kartlegge hvordan symptomene oppfører seg i ulike funksjonelle posisjoner og behandle disse manuelt med hands-on-teknikker og trening spesifikt til symptomene……

Håper at noe av dette kan så noen små frø ift. det du allerede driver med… Hvis du vil lese mer øvelser og motor kontroll er det spesielt to artikler jeg vil anbefale:

Motor control and the management of musculoskeletal dysfunction

Read full story · Comments { 4 }

Skal vondt vondt fordrive?

En av de strofene man som manuellterapeut / fysioterapeut hører ganske ofte er «jaja vondt skal vondt fordrive!». Men skal det egentlig det, eller gjør det egentlig det? Jeg er ikke helt sikker på hvor dette kommer fra (please fill me in), men utsagnet stemmer forsåvidt dersom man tenker seg at hjernen kun kan oppleve en smerte i øyeblikket. Da vil en ny stimulus kunne føre til en ny opplevelse av smerte som igjen «fjerner» opplevelsen av den første.

Jill Cook, «guru på tendinopatier«, og en av mine forelesere i Australia har skrevet litt om behandling av tendinopatier. Dersom man treffer med behandling av senen i riktig degenerativt stadium, kan smertefull behandling «kurere» tendinopatier. Alfredsson med eksentrisk trening ved achilles tendinopati anbefaler, i noen tilfeller, også eksentrisk trening med smerter. Her vil da utsagnet stemme. Men det å treffe senen i riktig degenerativt stadium er jo også kjent som å være veldig vanskelig, og smerte i de andre stadiumene av senedegenerasjonen er ikke like heldig, så vidt jeg forstår. Men dersom man treffer da blir det raskt «snåsamannen-tittel» på terapeuten –  🙂 Disse pasientene har for eksempel fått trykkbølgebehandling/tverrfriksjoner på riktig tidspunkt for riktig diagnose.

Ved sentral sensitisert smerte vil smertefull behandling kunne være medvirkende årsak til å vedlikeholde og forverre smertene. Og det virkelig utfordrende er at det gjerne er disse pasientene som ofte ønsker «vondt skal vondt fordrive» behandling, noe som er forståelig.  Jeg forsøker, noen ganger uten hell ;), å forklare at ved hard manuell, vedvarende behandling på sentrale sensitiserte smerter, vil signalene over tid forsterkes slik at smertegrensen kan synke. Dette skjer på grunn av wind up effekten og temporal summation.

Pasienten vil da, etterhvert, oppleve smerter ved mindre stimuli, altså et negativt resultat over tid. I øyeblikket, som forklart over, vil det føles fornuftig fordi man opplever en annen smerte. Lett men fryktelig vanskelig å forklare, så vanskelig at man noen ganger bare gir opp ;). Men derfor må jeg lese mer og slik bli bedre på å forklare.

Ved opptrening fra sentral sensitiserte smerter må man i noen tilfeller også ha litt vondt, men det er da fornuftig å gi pasienten kunnskap om hvorfor det gjør vondt og at det er en «trygg» vondt. For eksempel kan det hos noen gjøre vondt å gå i 3 minutter. Dersom dette er grensen for å få en oppblomstring av smertene så stopper man der. Men neste dag forsøker man å gå 3,5 minutt, til smertene øker. Veit man hvorfor de kommer, da kan man trene hjernen slik at den tilpasser seg det nye aktivitetsnivået. I dette tilfellet vil også, på sikt, vondt vondt fordrive.

Svaret på spørsmålet er derfor tja, med ja noen ganger, men jeg har på følelsen at nei er svaret i de fleste tilfeller. Har du noen tanker rundt dette?

Kilder:

Nijs J, & Van Houdenhove B (2009). From acute musculoskeletal pain to chronic widespread pain and fibromyalgia: application of pain neurophysiology in manual therapy practice. Manual therapy, 14 (1), 3-12 PMID: 18511329


Read full story · Comments { 0 }

Skade av fremre korsbånd – informasjon

Howard J. Luks MD har på sin blogg en informasjonsserie om vanlige skader. Det er fin informasjon både for meg som fysioterapeut / manuellterapeut, men også for eventuelle pasienter. Han har i innlegget om fremre korsbåndsskade også en video som forklarer hvorfor en fremre korsbåndsskade er ulik fra pasient til pasient. Man kan jo tenke seg at et røket fremre korsbånd er det samme for alle, men i videoen forklarer han hvorfor noen pasienter kvalifiserer for operasjon mens andre ikke gjør det. Jeg synes den var god da det noen ganger er pasienter som undrer seg over hvorfor dattera til naboen ble operert, men ikke en selv 🙂

Les hele artikkel ved å klikke på link under.

Anterior Cruciate Ligament – What is ACL?

The ACL is one of four major ligaments inside the knee that is responsible for maintaining stability of the knee during certain activities. The ACL functions to maintain stability in activities such as turning, pivoting and twisting. Most people do not require an ACL for unidirectional (straight ahead) activities.

Personality Of An Injury from Howard Luks on Vimeo.

Read full story · Comments { 0 }

Smerte og kontroll et enkelt eksperiment

For dette eksperimentet må dere være to sammen. Først tar du tak i litt hud rett ved albuen og klemmer så hardt du bare kan og hold i 5-10 sekunder. Hvor vondt er det på en skala fra 0 -10? (0= ingen vondt – 10= max vondt ;)) Nå lar du kompisen, kona, mannen, etc gjøre det samme på din arm, be de knipe så hardt de kan og hold i 5 – 10 sekunder. Hvor vondt er det på skalaen? Mer vondt når du gjorde det selv, eller mindre vondt når du gjorde det selv?

Oftest er det mest vondt når noen andre klyper huden vår. Hvorfor det, presset er jo omtrent det samme?

Hjernens opplevelse av kontroll er svaret, tror jeg. Når man klyper seg selv har man 100% kontroll på alt ved klypinga. Hjernen opplever mindre kontroll og mer «fare» når andre klyper oss, selv om det er våre nærmeste. Signalene fra albuen tolkes derfor av hjernen som farligere enn når man gjør det selv, derfor mer smerter.

Ved akutt vondt i ryggen og vedkommende ikke veit om det er farlig eller ei, kan det da tenkes at smertene blir sterkere enn om man visste at dette var normalt og ikke farlig?  Det er fornuftig å få sjekket akutt ryggvondt hos manuellterapeut, og da skal manuellterapeuten utelukke alvorlig skade, videre kan, blant andre tenknikker, avdramatisering være fornuftig. Pasienten får da forhåpentligvis mer «kontroll» og kunnskap over sin situasjon og smertene kan synke, som relatert til eksperimentet over. Hva som skjer dersom terapeuten «skremmer» pasienten i denne situasjon kan man kanskje tenke seg selv….»Oi oi oi dette har «stått» lenge! , «Du burde ha kommet for lenge siden, dette ser ikke bra ut!», «Hold deg i ro, vær for all del forsiktig nå!» ….ikke bra.

Jeg eier ikke sannheten 🙂 …. hvilke andre forklaringer finnes for dette eksperimentet?

Read full story · Comments { 0 }

Presentasjon av en manuellterapeut

Det må være vanskelig for pasienter å velge riktig behandler i jungelen av alt som finnes der ute. Det er derfor nyttig å kunne presentere seg selv på en god måte. I Moss holder Ole Reidar Johansen til på ART Klinikken. Han har lagt ut en video hvor han presenterer seg selv for sine pasienter. Det er den beste og eneste videopresentasjonen jeg har sett på nettet av en manuellterapeut. Way to go Ole!! Bedre kan det vel ikke gjøres. Enjoy video under:

httpvh://www.youtube.com/watch?v=44YY-WCkOio

Read full story · Comments { 2 }